Statistiske metoder i medisin og helsefag

HG. Wells (1866 – 1946) skal ha uttalt at «statistical thinking (numerical literacy) one day would be as necessary for efficient citizenship as the ability to read and write». Helsearbeidere er forpliktet til å holde seg faglig a jour og å drive forskningsbasert praksis. Basale kunnskaper i statistikk er nødvendig for å kunne vurdere forskningsresultater og holde seg faglig oppdatert. Altså befinner helsepersonell seg allerede i den fremtiden som Wells spådde.

Boken Statistiske metoder i medisin og helsefag er særlig rettet mot studenter og forskere i medisin og helsefag. Etter et innledende kapittel om tallenes verden og hvordan forstå og beskrive tall, gjennomgås tilfeldighet og sannsynlighet. Deretter følger kapitler om de mest anvendte fordelingene, og hypotesetesting ved hjelp av parametriske og ikke-parametriske metoder. I kapittel 9 (Kliniske forsøk) og 10 (Epidemiologiske grunnbegreper og design) dekkes temaene randomisering og blinding, beregning av antall deltagere/pasienter i kliniske forsøk/undersøkelser, feilkilder, konfundering, validitet (intern og ekstern), kausalitet og generalisering. De fire siste kapitlene gir en kortfattet innføring i lineær og logistisk regresjon, levetidsanalyse og bayesiansk statistikk. Til 11 av bokens 14 kapitler er det knyttet til sammen 139 oppgaver. Hertil kommer et bilag som har 16 oppgaver, og ett med tre tidligere eksamensoppgaver. Oppgaver med oppgaveløsninger og fasit utgjør vel 27 % av bokens 335 sider. Videre er det opprettet en supplerende nettside: http://www.med.uio.no/imb/stat/statbok/.

Statistiske metoder i medisin og helsefag gir en grunnleggende innføring i sannsynlighetsregning og i de statistiske metoder som anvendes mest i helsefaglig forskning. Kravet til forkunnskaper er begrenset, da stoffet presenteres på en lett tilgjengelig måte og i stor utstrekning er knyttet til og illustrert ved helsefaglige eksempler. Mer krevende matematiske forklaringer er presentert i egne avsnitt som kan forbigås uten å bryte sammenhengen. Man nevner og gir webadresser for de dataprogrammene som brukes mest i helsefaglig forskning, og viser bruk av SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) i multivariate analyser, gjengir utskrifter og tolker dem.

Det er positivt at forfatterne har skrevet en lærebok i statistikk for helsepersonell på norsk. Det er viktig for å bevare norsk fagterminologi, jf. senere tids diskusjon om språkbruken i høyere utdanning. På den annen side er det et faktum at helsefaglig forskning i hovedsak publiseres på engelsk. Derfor ville en kombinasjon med engelske termer i parentes etter den norske termen, eller et vedlegg med engelske termer vært ønskelig. Av uheldige ting kan nevnes at y-aksen i Figur 4.1 er angitt som proporsjoner, men benevnt prosent; at man refererer til punkt (c) i ruten på side 92, men bruker (iii) istedenfor (c) i teksten, og at man i Eksempel 9. 1 velger standardavvik lik 12 mm Hg, men setter inn 14 mm Hg i formelen nederst på side 216.

Statistiske metoder i medisin og helsefag er skrevet i et lett forståelig språk. Boken har forord, en detaljert innholdsfortegnelse, stikkordregister, metodekart og statistiske tabeller for de hyppigst brukte teoretiske fordelingene. Trykk og innbinding er av god kvalitet.

Statistiske metoder i medisin og helsefag oppfyller intensjonen om å gi en grunnleggende innføring i statistisk metode og sannsynlighet for studenter og forskere i medisin og helsefag. Som tilsvarende lærebøker i statistikk på engelsk, vil boken kunne gi helsearbeidere den statistikkforståelse som H.G. Wells forutså ville bli nødvendig. Selv om man som odontolog kunne ønsket seg fagspesifikke eksempler og flere oppgaver med direkte relevans for tannhelsepersonell, kan bokenanbefales for kandidater under videre-, spesialist- og forskerutdanning, og den bør finnes i odontologiske fagbibliotek.